2 Måneder. . .
Så sitter vi her da Tony vennen min
Ennå 1 måned har gått.
Og det føles som igår at vi var sammen
Jeg sitter vel ennå å venter på at du skal komme tilbake.
Planene vi la og drømte oss bort i
vandrer ennå rundt i hodet mitt.
Virker så ufattelig at de ikke skal skje
at du ikke kommer til å oppleve det.
Jeg ser folk rundt meg og
skjønner ikke helt hvordan de klarer det.
Hvordan de klarer å leve og være glade.
Ting er så tunge å gjøre.
Har dager ting går greit,
mens andre dager er så tunge at
jeg ikke klarer å komme meg ut av senga.
Vil bare sove.
Masken vi snakket så mye om
blir tatt i bruk hver dag.
Vi lot aldri andre se hvordan vi
virkelig har det.
Muren er oppe igjen vennen,
den du klarte å meie ned.
Vet jeg gjemmer meg bak den
men er ikke sterk nok uten den.
2 måneder har gått. . .
Det føles som igår.
Det føles like ferskt og like tungt.
Og like uvirkelig.
Jeg ser deg overalt.
I hvordan noen er, snakker, ter seg, kler seg.
Jeg føler deg hele tiden.
At du ser på meg, følger meg.
Har sittet her i flere dager
og skrevet litt og litt.
Prøvd å få ned noen tanker
men er så mange igjen.
Var på graven din idag.
Veien opp til deg føles bare lengre og lengre.
Men fikk da pratet litt og
lagt ned mine blomster og tent et lys.
Tenner ennå lys for deg hver kveld.
Hadde noen sett meg måtte de ha trodd jeg er gal
her jeg sitter og prater ut i lufta,
de vet jo ikke at jeg prater til deg.
Jeg savner deg vennen.
Hver dag, hver time, hvert minutt.
Men tror nok du har det mye bedre der du er nå
selv om valget du tok er så tungt for oss å fatte.
Spørsmålene er her ennå
men har jo innsett de aldri vil bli svart.
Men er ennå igjen å fullt ut kunne godta det.
Håper du skjønner det vennen min.
2 måneder har gått..
Og ennå flere dager og uker og måneder vil komme
Håper at jeg en dag kan tenke på deg uten å gråte.
Men smile og le istedenfor.
Så ufattelig gla i deg vennen <3
Tenker på deg hver dag
Så sitter vi her da Tony vennen min
Ennå 1 måned har gått.
Og det føles som igår at vi var sammen
Jeg sitter vel ennå å venter på at du skal komme tilbake.
Planene vi la og drømte oss bort i
vandrer ennå rundt i hodet mitt.
Virker så ufattelig at de ikke skal skje
at du ikke kommer til å oppleve det.
Jeg ser folk rundt meg og
skjønner ikke helt hvordan de klarer det.
Hvordan de klarer å leve og være glade.
Ting er så tunge å gjøre.
Har dager ting går greit,
mens andre dager er så tunge at
jeg ikke klarer å komme meg ut av senga.
Vil bare sove.
Masken vi snakket så mye om
blir tatt i bruk hver dag.
Vi lot aldri andre se hvordan vi
virkelig har det.
Muren er oppe igjen vennen,
den du klarte å meie ned.
Vet jeg gjemmer meg bak den
men er ikke sterk nok uten den.
2 måneder har gått. . .
Det føles som igår.
Det føles like ferskt og like tungt.
Og like uvirkelig.
Jeg ser deg overalt.
I hvordan noen er, snakker, ter seg, kler seg.
Jeg føler deg hele tiden.
At du ser på meg, følger meg.
Har sittet her i flere dager
og skrevet litt og litt.
Prøvd å få ned noen tanker
men er så mange igjen.
Var på graven din idag.
Veien opp til deg føles bare lengre og lengre.
Men fikk da pratet litt og
lagt ned mine blomster og tent et lys.
Tenner ennå lys for deg hver kveld.
Hadde noen sett meg måtte de ha trodd jeg er gal
her jeg sitter og prater ut i lufta,
de vet jo ikke at jeg prater til deg.
Jeg savner deg vennen.
Hver dag, hver time, hvert minutt.
Men tror nok du har det mye bedre der du er nå
selv om valget du tok er så tungt for oss å fatte.
Spørsmålene er her ennå
men har jo innsett de aldri vil bli svart.
Men er ennå igjen å fullt ut kunne godta det.
Håper du skjønner det vennen min.
2 måneder har gått..
Og ennå flere dager og uker og måneder vil komme
Håper at jeg en dag kan tenke på deg uten å gråte.
Men smile og le istedenfor.
Så ufattelig gla i deg vennen <3
Tenker på deg hver dag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar